Vacuum

Føler at vi går i ett vacuum nå. Dagene kan ikke gå fort nok. Det skal visst komme ett brev fra buf-etat om at de har mottatt søknaden vår, og der anslår de behandlingstiden. Det er så utrolig vanskelig å klare å tenke noe lenger. Mannen er også veldig på at vi ikke skal gjøre noe før vi vet at vi er godkjent. Og jeg er jo enig med han altså, er bare det at tiden hadde kanskje gått litt fortere, om vi hadde hatt noe å tenke på i mellomtiden? Vi kan ikke begynne på barnerommet enda. Må jo bli godkjent først, føler vi. Det ville jo vært kjedelig om vi hadde begynt der, og så kommer det ett avslag i posten.

Derimot har vi ryddet i boden ute i dag, så nå kan syklene stå inne der, og mannens sykkel har endelig flyttet ut av "barnerommet". Kjøpt seg ny sykkel, og den kan da ikke stå ute. Det kan vel enhver forstå, eller? Kanskje jeg skal rydde litt på hobbyrommet? Jeg hadde meg en tur på Ikea og fikk kjøpt endel bokser til å sortere i. Har litt system nå også, med medisterfarsebeger og paprikakasser. Kan jo gjøres litt penere.