Hei, det er meg igjen. I dag er vi sure og gretne her i huset. Faktisk mannen mer enn meg. Vi skulle hatt besøk fra barnevernet i dag igjen, forhåpentligvis for siste gang. Slik ble det ikke. Hun ringte kl 9 i morges. De er som tidligere nevnt to stk som kommer, og hun ene måtte være hjemme med syke barn. Mannen ble skikkelig forbannet, da han måtte ta fri fra jobben hele dagen, siden det ikke var noe han kunne gjøre de få timene han kunne jobbe. På toppen så hadde hun visst dette i går også, men ikke ville ringe i tilfelle det ordnet seg. Det må da finnes en far som kunne kommet hjem litt tidligere fra jobben vel, slik at hun kunne komme til oss kl 13.30 som avtalt?
Nå har jeg sendt gubben ut på sykkeltur, han trener til Birkebeineren, og jeg orker ikke ha det sure fjeset her hjemme.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Åh, så dårlig gjort! Kunne hun ikke kommet alene hun andre da?
Mektig irritert på dine vegne her nå asså.
*kjempetrøsteklem*
Kunne tydeligvis ikke det. Forstår egentlig det, for hun andre skal læres opp, og det er hun som skal skrive rapporten under veiledning fra hun andre.
Det mest irriterende er at mannen måtte ta seg fri hele dagen pga dette. Jeg har fridagen min i dag uansett, hvis ikke hadde jeg jo vært hjemme syk...
a-lo hadde også blitt megagretten!
*knurr*
....."må da finnes en far som kunne kommet hjem litt tidligere fra jobben vel"........ Er da vel ikke alle som har en far tilgjengelig?? Å være hjemme med sykt barn er faktisk en rettighet ansatte har - selv i barnevernet - og den rettigheten vil du nok selv komme til å være glad for når du engang blir mor............ Slike ting må en regne med i adopsjonsprosess, rett og slett. Skjønner godt at det var dumt der og da, selvsagt. Men - mannen din kunne vel ha gått på jobb kl. 9, og bare fått noen timer fravær????? Tenk litt over hva du skriver her - kanskje barnevernsdama er inne og leser hun også??????????????
Kjære Anonym...
Du har helt rett i at det er en rettighet man har det å kunne være hjemme med syke barn. Den rettigheten har også far. Som arbeidstaker er det smart å fordele sykt-barn på begge foreldrene, ikke minst for å ha en viss goodwill hos både arbeidsgiver og hos klienter/kunder/medarbeidere.
Og nå har det seg sånn at jeg vet litt mer om mannen til Grete enn det du gjør, så jeg vet at det er ikke bare-bare å dra på jobb og få gjort litt. Så jeg forstår godt hans frustrasjon, og jeg skjønner Grete også - i og med at hun sliter med allergi. (Jeg har en allergiker hjemme selv, jeg vet hvor sliten de blir.)
Legg inn en kommentar