Da er vi igang

Da var endelig dagen her. Siden mannen min hadde store planer om å jobbe etter møtet med bv (barnevernet) hadde han avtalt at hun skulle komme allerede kl 8.30. Nå er jeg glad for det, for jeg tror at dagen hadde blitt lang om vi måtte ventet til senere på dagen. Var veldig spent på hvordan hun er, og hvordan kjemien oss i mellom ville bli. Viste seg at dette iallefall ikke var noe å grue seg for. Hun var veldig lett å prate med, og samtalen gikk livlig, i nesten 2 1/2 time.

Det er en lang liste av tema vi skal innom, vi startet med barndommen og oppveksten vår. Jeg må si at det adopsjonsforberedende kurset var veldig lærerikt med tanke på dette. Vi hadde allerede tenkt gjennom en del av de tingene hun lurte på, og tenkt over hvilke relasjoner vi har hatt og har til foreldre, søsken, øvrige familie og andre som har påvirket vår barndom og nåtid. Dette hadde nok vært litt vanskelig å ta på sparket, så det tilknytningskartet vi lagde på kurset var veldig til hjelp der.

Vi skal ha neste møtet om to uker. Hun vil ikke ha de for ofte, det bør gå litt tid mellom hver gang.

Endelig begynner jeg å få en god følelse for dette, og troen på at vi kommer til å bli godkjent er litt større.